Julefred

Da har julefreden senket seg, og vi er alle hyllet inn i duften av julemat, forventninger og gleder.

Eller…..?

Etter en hektisk måned med juleforberedelser som baking, vasking, julegavekjøp, pynting og planlegging, så er vi endelig i havn. Julaften er overstått, det store måltidet vi alle har ventet sånn på er spist opp, og julekakene er stort sett fortært de også. Så nå kan vi endelig slappe av. Ungene koser seg med julegavene de fikk, og det gjør jo faktisk vi voksne også. Jeg må jo innrømme, at selv om jeg har begrenset pyntingen veldig de siste årene, så er likevel gleden over julen og alt som følger med, like stor for meg som for barna. Jeg har en sånn barnslig glede over å åpne gavene, og se hva som åpenbarer seg ut fra diverse fargesprakende papir. Selv fikk jeg flere ting jeg ønsket meg: Fotoapparat, kaffemaskin og gavekort/penger.Jeg fikk fine ting fra barna som jeg tar godt vare på. Og så fikk jeg et par bøker, ikke romaner men håndarbeid og matlaging.

Men…..julefred? Jeg vet ikke jeg. Som skilt kvinne, så er jo alle julebesøkene halvert, og det er både kjekt og vemodig. Kjekt fordi det betyr at det faktisk er litt julefred rundt meg, og vemodig for det er jo alltid kjekt å treffe igjen familie man ser sjelden. Men stort sett når man tenker på det, så synes jeg at julen ofte er travel, ikke mye fred i grunnen. Men likevel, det kaos som råder på julaften er av typen koselig kaos. Og dagene som følger er like kjekke, og velsmakende.

En av bøkene jeg fikk har jeg begynt å alvorlig kikke i. Den handler om mat man blir glad av. Altså mat uten gluten og melk. Jeg har ikke allergi for noen av disse tingene, men likevel, det sto mye interessant som absolutt gjelder meg som sliter med tungsinn og en enorm trøtthet. At mat uten gluten og melk kan gi den rette blandingen som kan gi meg gladere tanker og mere overskudd. Jeg har faktisk allerede laget en ting fra boka. Majones! Og har planer om å lage andre ting. Vet ikke om jeg ønsker eller klarer å legge om kostholdet, men skal prøve ut flere oppskrifter, og se hva som skjer.

Jeg håper alle har en like fin romjul som meg selv, og at julefreden har senket seg!

Kaffemaskinen er tatt i bruk / The coffee maker is already in use

Boken som kanskje kan gjøre en forskjell / The book that might make a difference

Then the peace of Christmas has come, and we are all embraced by the smell of lovely Christmas dishes, expectations and joy.

Or…..?

After a busy month of Christmas preparations, as baking, cleaning, gift hunting, decorating and planning, Christmas is finally here. Christmas eve is over, the big meal we have all been waiting for is eaten, and the Christmas cookies are mostly consumed as well. So now we can finally relax. The kids are enjoying the gifts they got, and we who are adults do too. I must admit, even when I have limited the decorations the past years, the joy of Christmas and everything with it, is just as great for me as it is for the children. I have this childish pleasure of opening the gifts, to see what comes out of the colorful paper. This year I got many things I wished for. Digital photo camera, Coffeemaker and giftcard/money. I also got a couple of nice gifts from my kids, that I will treasure. And I got a couple of books, not novels, but books about handcraft and cooking.

But….Christmas peace? I don’t know. As a divorced woman, all the Christmas visits are down to half, and it is both good and sad. Good because it means there is actually some peace around me, and sad because it is always nice to meet family one see rarely. But looking at the big picture, I do think Christmas season is rather busy, not so peaceful. But still, the caos is a very nice caos. And the days that follows are just as nice and tasty.

One of the books I got I seriously started to read in. It was about food you become happy by eating. Meaning food without flour and milk. I don’t have allergies for any of these, but still it said a lot interesting that could very well fit for me, who suffer from depression and an enormous fatigue. If food without milk and flour can give me happy thoughts and more energy, it is worth trying. I have actually already cooked one of the recipes from the book. Mayonaise! I don’t know if I wish or have energy to change my whole way of eating, but I will for sure try more of the recipes, and then see what will happen.

I hope everyone have just as nice Christmas as I do. Hopefully a peacefull one!

Depresjon / Depression

Jeg har vært langt nede. Lenger ned enn de fleste klarer å innbille seg. Jeg har vært deprimert. Og jeg ble deprimert av forskjellige grunner og hendelser i livet mitt.

Depresjon er egentlig et ganske vidt begrep. Det dreier seg om så mye, og har så mange varianter. Medisinsk sett fikk jeg diagnosen depresjon. Men ikke hva slags depresjon. Jeg regner med at det er en sånn en gangs variant, som kommer av diverse uheldige omstendigheter i livet.

Jeg må innrømme at det har tatt lang tid å bli kvitt den depresjonen. Men jeg er langt på vei frisk. Nesten helt frisk.

På den tiden da jeg var lengst nede, var jeg ganske apatisk. Jeg tilbrakte over 2 måneder totalt uvirksom. Jeg levde i en boble. Helt isolert og uten interesse for noen ting. Jeg som alltid hadde hundrevis av prosjekter på gang, enten det var håndarbeid eller bøker som jeg leste. Ingenting av dette interesserte meg lenger. Når jeg prøvde å lese, så husket jeg ingenting. Kunne lese samme siden 5 ganger, uten å huske et eneste ord. Venner og familie tok jeg ikke kontakt med, for det hadde jeg ikke overskudd til. Da barna mine var hos meg (3 uker om gangen), så klarte jeg å holde liv i dem, og ta meg sammen for deres skyld. Og etter at de var dratt til faren sin, sank jeg på ny ned i apatien.

Jeg fikk via jobben min lov å gå til psykolog for en redusert pris. Det var vel vendepunktet tror jeg. Psykologen min ga meg oppgaver som jeg skulle utføre hver dag. Den første oppgaven jeg fikk var å gå på tur. Minimum 10 minutter hver dag. For å få bevegelse, og frisk luft. Gangen etter utvidet hun det til at jeg skulle gå på badet å gjøre meg klar for dagen, rett etter at jeg hadde stått opp, og at jeg skulle spise frokost. Uten unntak. Og pliktoppfyllende som jeg er, så gjorde jeg dette. Gangen etter fikk jeg i oppgave å lese en side i en bok, hver dag. Selv om jeg ikke husket det jeg leste. Og sakte men sikkert klarte jeg å gjenoppta hverdagen på mer eller mindre normalt vis.

En annen ting som var til stor hjelp, var min mor og min beste venninne, som aldri ga meg opp. Selv om jeg kunne være skikkelig negativ, og fåmælt, ga de ikke opp. De ringte meg hver eneste dag. Jeg kan ikke huske alt det ble snakket om. Men jeg husker at jeg av og til var skikkelig lei, og uvillig til å prate. Men likevel, i dag er jeg uendelig takknemlig for disse samtalene.

Jeg har også et par online venner som heller ikke ga meg opp. Det som før var brevvenner. Nå går jo alt så fort, siden man kan sende e-post. Så mine online venner fikk fange opp mitt humør veldig godt. Og dertil sende meg motsvar enten det var kommentarer eller oppmuntring.

En ting jeg er veldig stolt over, er at jeg har klart å jobbe meg gjennom dette uten hjelp av medisiner. Kun ved hjelp av tid og tålmodighet. Jeg er takknemlig for alle som holdt ut med meg, og som stilltiende forsto at jeg hadde det tungt. Jeg kan enda ha stunder hvor jeg synker litt ned igjen. Men det går fort over. Og jeg besluttet å opprette denne bloggen, for å skrive. Jeg har alltid likt å skrive, og det gjør at jeg på en måte finner et fokus utenfor….som kan dra meg tilbake igjen om jeg skulle stikke en tur ned i mørket igjen.

Depresjon er noe jeg ikke unner noen. Og ved å ha hatt det selv, så forstår jeg så inderlig godt hvordan folk har det når de har det tungt. Det kan nemlig ikke beskrives for en som ikke selv har vært gjennom det!

Bildet er søkt frem på google / The picture is found on google.

I have been deep down in the dark. Further down than most people can imagine. I have been depressed. I became depressed by different things and occasions in my life.

Depression is a quite wide concept. It has so many things and variations. A wide range of levels. I got the medical diagnose Depression. Not what kind of depression, just depression. I guess it is the kind that comes only once in a lifetime, due to bad things that has happened.

I admit it has taken some time to get well again. But now I dare say I am almost totally recovered.

At the time when I was deepest into the depression, I was quite apathetic. I spent more than two months totally without doing anything. I lived in a kind of a vacuum. Totally isolated, and without any interests in this world. I who always had so many interests and hobbies. Nothing of this interested me anymore. Whenever I tried to read something, I could read one page of a book, 5 times, without remembering anything. I never made contact with family or friends. I didn’t have energy to do it. And when my kids were with me (3 weeks at the time), I managed to keep them well, and get a grip, for their sake. And when they left, I once again lowered into apathy.

I had help via my work to go to a psycologist for a reduced price. It was what changed everything for me I think. My psychologist gave me tasks I should perform every day. The first task was to og for a walk every day. Minimum 10 minutes. It was to make sure I got some fresh air and a light exercise. The next time she gave me a new task…to do my morning toilet completely, right after I got up in the morning. And to eat breakfast. And since I am always very dutiful, I did everything she told me. The next task was to read one page in a book every day. Even when I could not remember any of what I did read. And slowly I managed to resume my everyday life in more or less normal way.

Another thing that really helped a lot, was my mom and my best friend, who never gave up on me. No matter how negative and less talkative I was, they never gave up. They called me every day. I can’t remember much of what we talked about. But I remember being really tired and unwilling to talk sometimes. And still….today I am very thankfully for these conversations.

I also have a couple of online friends who didn’t give me up. What used to be penfriends before, are now so much more easy to stay in touch with. And since everything is going so quickly with email and chats, they could easily sense my mood. And then they gave me the feedback and encouragement I needed right then.

One thing I am very proud of, is that I have managed to work my way through this without the help of any medications. Only with the help of time and patience. I am very thankfully for those who stayed with me during this time. And who understood that I had a difficult time, without question it. I still have days that take me down in the dark a bit again, but it passes quickly. And I decided to create this blog, to write. I have always liked to write. It makes it like I find another focus outside, and helps me back again when I am in the dark for a bit.

Depression is something I think no one deserves. And by having it myself, I so well understand people when they are having a hard time. It can’t be described to someone who hasn’t been in that kind of situation!

Bakteriebombe / Germ bomb

Jeg har en god venninne som jeg snakker med ofte. Og vi snakker om alt mellom himmel og jord. En dag fortalte hun meg at hun hadde brukt brødskjære maskinen i butikken for første gang. Og da oppdaget hun at brødet myglet mye fortere enn ellers. Dette har jeg aldri tenkt på. Jeg bruker alltid den maskinen, men brødet blir ikke liggende så lenge før det er spist opp.

Jeg har tenkt litt på dette etter den samtalen, og faktisk sluttet å bruke den maskinen. For hvis det faktisk er sånn at brødet blir fortere forringet når vi bruker den maskinen, så betyr vel det at den er en skikkelig bakteriebombe? Og bakterier er greit å unngå så lenge man har mulighet til det.

Jeg lurte på om jeg skulle gjøre et eksperiment, å kjøpe 2 like brød, bruke maskinen på det ene, og ikke på det andre, og la dem ligge uten å bli spist. Og da kan jeg se hvilke brød som holder seg lengst. Bakdelen med eksperimentet er at brød koster mye penger….så jeg tror jeg venter litt jeg. I stedet skjærer jeg opp brødet selv!

Bildet er hentet fra en NRK artikkel om noe helt annet / The picture is from a NRK article about something else.

I have a very good friend who I talk with very often. And we talk about everything between heaven and earth. One day she told me she had used the bread cutting machine in the store for the first time. And then she discovered that the bread got old much faster than normal. I have never thought of this. I always use that machine when I buy bread. But in this house the bread gets eaten very quick anyway.

 I have been thinking of this a lot after this conversation, and I have stopped using that machine. Because if it is actually like that, the bread gets old much sooner, then it must mean that the machine is a true germ bomb? And germs is nice to avoid as far as possible.

I wondered if I should do an experiment, to buy 2 breads of the same kind, use the machine to cut one of them, and leave them be without eating them. Then I can see which bread that stayes fresh longest time. The disadvantage is that bread is very expencive….so I think I’ll just wait a bit. In the mean time, I will cut the breads myself, without the machine!